Behandlingstiltak for personer som utøver seksuell vold i nære relasjoner: en systematisk oversikt

Sammendrag Innledning Mange opplever seksuelle overgrep i løpet av livet. Utøver er oftest en i bekjentskapskretsen eller en i familien. Forholdet mellom voldsutsatt og overgriper kan ha stor betydning for hvordan volden oppleves og for hvordan hjelpeapparatet best kan gripe inn og behandle. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har tidligere kartlagt behandlingstilbudet til voksne som utøver vold i Norge. De fant at utøvelse av seksuell vold er den formen for vold som behandles av færrest behandlingsenheter og at behandlingstilbudet til voksne med spesifikke problemer knyttet til utøvelse av seksuell vold, ikke er tilgjengelig i store deler av landet. Mange av behandlingsmetodene som benyttes i dag har ikke dokumentert effekt og det er behov for mer forskningsbasert kunnskap om effekt av behandlingstiltak. Hensikten med denne systematiske oversikten var å undersøke effekter av behandlingstiltak for personer som utøver seksuell vold i nære relasjoner. Problemstilling Hva er effekten av behandlingstiltak for å forhindre gjentatte voldshendelser hos personer som utøver seksuell vold i nære relasjoner? Metode Vi utførte en systematisk oversikt over primærstudier. Vi søkte i relevante databaser i desember 2020. Vi inkluderte randomiserte studier og ikke-randomiserte intervensjonsstudier. To forskere gikk igjennom alle titler og sammendrag og deretter relevante artikler i fulltekst, og de vurderte risiko for systematiske skjevheter i de inkluderte studiene. Vi beskrev resultatene fra hver enkelt studie for seg, da det ikke var mulig å sammenstille dem i metaanalyser. Vi vurderte tilliten til resultatene for hovedutfallet, seksuell vold, ved hjelp av verktøyet GRADE (Grading of Recommendations Assessment, Development, and Evaluation. Resultat Vi inkluderte tre randomiserte og fem ikke-randomiserte studier som undersøkte ulike relevante tiltak. De randomiserte studiene var fra USA og Norge og hadde til sammen 656 deltakere (99,5 % menn). To av studiene omhandlet behandling av voksne personer og én omhandlet behandling av ungdom. De ikke-randomiserte studiene var fra USA, Australia og Nederland og hadde til sammen 712 deltakere (98,6 % gutter/menn). Fire studier omhandlet behandling av voksne menn og én barn/ungdom i alderen 10-17 år. Deltakerne i studiene hadde hovedsakelig begått vold mot familiemedlemmer eller bekjente. De randomiserte studiene undersøkte effekten av: Duluth-modellen sammenlignet med ingen behandling for menn som hadde begått partnervold målt med Conflict Tactics Scale (CTS2); multisystemisk terapi sammenlignet med gruppebasert kognitiv adferdsterapi for ungdom med seksuell skadelig adferd, målt med Adolescent Sexual Behaviour Inventory (ASBI); og gruppebasert kognitiv adferdsterapi sammenlignet med mindfulness-basert stressreduksjon for menn som hadde utøvd partnervold, målt med CTS2. De ikke-randomiserte studiene undersøkte effekten av: pretrial diversion sammenlignet med ingen behandling for menn som utøvde seksuell vold mot barn i familien, målt med strafferettslige opplysninger; spesialisert behandling i primærhelsetjenesten sammenlignet med ingen behandling for ungdom med seksuell skadelig adferd målt med strafferettslige opplysninger; gruppebasert kognitiv adferdsterapi sammenlignet med gruppebasert støttende terapi for menn som hadde utøvd partnervold, målt med CTS2; og Stichting Ambulante Preventie Projecten og et gruppebasert behandlingstiltak sammenlignet med ingen behandling for menn som hadde begått seksuell vold hovedsakelig mot familiemedlemmer og bekjente, målt med strafferettslige opplysninger.