Forskning basert på kunnskapshull

Det er ikke bare praksis som bør være kunnskapsbasert. Forskningsspørsmål bør også baseres på en systematisk oppsummering av tidligere forskning.

Systematiske oversikter gir oss oversikt over hva vi vet og hva vi ikke vet og viser vei for videre forskning. Det er en utfordring for samfunnet, forskningsfeltet, klinisk praksis og ikke minst barn og unge med behov for virksomme forebyggings- eller behandlingstilbud at mye av eksisterende forskning er unødvendig og mangelfull (1). 

Dette skyldes blant annet at forskning ofte ikke tar tak i spørsmål som er relevante for pasienter og klinikere. Enda verre er det når nye studier settes i gang uten at forskerne undersøker hva som allerede er gjort av studier tidligere. Dette fører til at viktige spørsmål står ubesvart. Og at få og dyrebare forskningsmidler ikke brukes der behovet er størst (2). 

For å unngå sløsing med dyrebare forskningsmidler og hindre å utsette pasienter for unødig deltakelse i forskningsprosjekter bør forskning ikke gjennomføres hvis spørsmålet allerede er tilstrekkelig besvart. Uten å forankre forskningsspørsmål i oppsummeringer kan vi ikke vite sikkert om dette skjer (3).

 

  1. Chalmers, I. & Glasziou, P. (2009). Avoidable waste in the production and reporting of research evidence. The Lancet, 374(9683), 86-89. 10.1016/S0140-6736(09)60329-9
  2. Chalmers, I., Bracken, M. B., Djulbegovic, B., Garattini, S., Grant, J., Gülmezoglu, A. M., … Oliver, S. (2014). How to increase value and reduce waste when research priorities are set. The Lancet, 383(9912), 156-165. 10.1016/S0140-6736(13)62229-1
  3. Jamtvedt, G., Lund, H., Nordtvedt, M. (2014). Kunnskapsbasert forskning? Den norske legeforening, (134) 10-1

29.11.2019  

que
middle
Ja Nei

Så bra! Din tilbakemelding er registrert.

Send