Hva er kunnskapsbasert praksis?
Å utøve kunnskapsbasert praksis er å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og brukernes ønsker og behov i den gitte situasjonen.
Forskningsbasert kunnskap bør være oppsummert forskning av god kvalitet da dette gir oss et tryggere beslutningsgrunnlag enn enkeltstudier. Undersøk først om det finnes forskningsbaserte retningslinjer eller oppslagsverk. I tilfeller hvor dette ikke foreligger vil systematiske oversikter være beste tilgjengelige kunnskap. Det er systematiske oversikter du finner her i IN SUM-databasen.
Erfaringsbasert kunnskap er fagfolks opparbeidede tause kunnskap og erfaringer fra egen praksis. Brukerens ønsker og perspektiver hentes inn og veier like tungt som de andre kildene til kunnskap. Kontekst (tilgjengelige ressurser, politiske føringer mm) er også avgjørende for hvilket tiltak som iverksettes.
Når vi baserer oss på alle disse kunnskapskildene sikrer vi oss et bredt beslutningsgrunnlag og vi kan da si at vi utøver kunnskapsbasert praksis.
Vil du lære mer? Se filmen: Hva er kunnskapsbasert praksis? fra Helsebiblioteket på Vimeo.
De 6 trinnene i kunnskapsbasert praksis
Å jobbe etter prinsippene for kunnskapsbasert praksis ser ofte slik ut:
- Refleksjon over egen praksis (som behandler, forsker eller beslutningstaker)
- Spørsmålsformulering
- Litteratursøk
- Kritisk vurdering av forskning
- Anvende
- Evaluere egen praksis
Prosessen starter gjerne med et ønske om å innføre noe nytt eller evaluere eksisterende praksis. Får barn og unge det tiltaket som med størst sannsynlighet kommer til å hjelpe dem? For å svare på dette kreves det gode spørsmål. Ulike spørsmål fordrer søk i ulike kilder. Ønsker du å finne forskning som ser på hvordan det oppleves å ha en depresjon må du lete etter annen type forskning enn hvis du lurer på effekten av kognitiv atferdsterapi mot angst. Så og si all forskning kan deles inn i disse kjernespørsmålene:
I IN SUM finner du kun systematiske oversikter som ser på effekt av forebygging- og behandlingstiltak. Alle kjernespørsmålene er viktige og i en klinisk hverdag vil det være behov for å søke etter oppsummert forskning på de andre kjernespørsmålene også. Først når du har formulert tydelige spørsmål er du klar for å søke etter forskningsbasert kunnskap.
Neste steg er å kritisk vurdere forskningen du finner. Nettkurset vi lenker til nederst på siden er en god ressurs hvis du ønsker å lære mer om kvalitetsvurdering av studier. Deretter anvender du den forskningsbaserte kunnskapen sammen med din yrkeserfaring og brukerens ønsker og preferanser. For så å evaluere om du har oppnådd ønsket effekt.
Vil du lære mer? Se filmen: Trinnene i kunnskapsbasert praksis fra Helsebiblioteket på Vimeo.
Hva er en systematisk oversikt og hva kan de brukes til?
En systematisk oversikt samler, vurderer og sammenstiller alle studier på en gitt problemstilling. En systematisk oversikt gir deg derfor raskt oversikt og innblikk i hva som er gjort av forskning på et tema, tiltak eller populasjon.
Denne typen forskningsrapporter kan ofte også kalles systematiske kunnskapsoppsummeringer, kunnskapsoversikter, forskningsoversikt, reviewer eller litteraturoversikter. En systematisk oversikt eller en systematisk kunnskapsoppsummering kjennetegnes ved at den bruker en gjennomsiktig og etterprøvbar metode (derav ordet systematisk) og arbeidet starter ofte med å definere et klart spørsmål med forhåndsdefinerte kriterier og utfallsmål. Våre kriterier til systematiske oversikter.
Systematiske oversikter bør følge internasjonal standard for kunnskapsoppsummering som PRISMA. Rapporter som ikke bruker systematiske metoder, kan føre til partiske eller upresise estimater av effekter fordi valg av studier kan være bevisst eller ubevisst partisk, eller metodene kan føre til at noen studier ikke blir funnet. I tillegg kan kvalitetsvurderingen av inkluderte studier være partisk, eller sammenslåingen av resultatene fra de valgte studiene kan være utilstrekkelig eller upassende. Dette kan føre til at leser får presentert et feilaktig kunnskapsgrunnlag.
En systematisk oversikt av god kvalitet kan brukes som støtte i valg av tiltak (kunnskapsgrunnlag), for å holde seg faglig oppdatert på forskningen på et spesifikt tema, tiltak eller populasjon, for å få oversikt over eksisterende studier før man setter i gang nye og for å avdekke kunnskapshull.
Som i primærforskning er ikke alle systematiske oversikter av like god kvalitet. Skal du bruke en systematisk oversikt som kunnskapsgrunnlag bør du vurdere å gjøre en kvalitetsvurdering av oversikten. I kvalitetsvurderingen sjekker du om det er benyttet hensiktsmessige fremgangsmetoder i utarbeidelsen av oversikten og om kunnskapsgrunnlaget er pålitelig. Omtrent 70% av oversiktene i IN SUM er kvalitetsvurdert (kan bestilles via knappen «få tilsendt kvalitetsvurdering på e-post» i referanseoppslaget). Skal du kvalitetsvurdere oversikten selv anbefaler vi å bruke sjekklistene (ekstern) utviklet av Folkehelseinstituttet eller AMSTAR (ekstern).
Kontakt oss gjerne hvis du har spørsmål om systematiske oversikter på insum@r-bup.no
Vil du lære mer om systematiske oversikter og kunnskapsbasert praksis anbefaler vi dette e-læringskurset (ekstern).
