Systematiske oversikter og kunnskapsbasert praksis

Jobber du med barn og unge, eller kanskje du er forsker eller beslutningstaker? Hvilke kunnskapskilder legger du til grunn når du tar beslutninger i din jobb? Og kjenner du til styrker og svakheter ved de ulike kildene? Å jobbe etter prinsippene for kunnskapsbasert praksis hjelper deg å ta velinformerte beslutninger. Men å praktisere kunnskapsbasert innebærer mer enn å bare ta i bruk forskning i praksis.

 

Hva er kunnskapsbasert praksis?

Å utøve kunnskapsbasert praksis er å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og brukernes ønsker og behov i den gitte situasjonen. 

Forskningsbasert kunnskap bør være oppsummert forskning da dette gir oss et tryggere beslutningsgrunnlag enn enkeltstudier. Undersøk først om det finnes forskningsbaserte retningslinjer eller oppslagsverk. I tilfeller hvor dette ikke foreligger vil systematiske oversikter være beste tilgjengelige kunnskap. Det er systematiske oversikter du finner her i IN SUM-databasen. 

Erfaringsbasert kunnskap er fagfolks opparbeidede tause kunnskap og erfaringer fra egen praksis. Brukerens ønsker og perspektiver hentes inn og veier like tungt som de andre kildene til kunnskap. Kontekst (tilgjengelige ressurser, politiske føringer mm) er også avgjørende for hvilket tiltak som iverksettes. 

Når vi baserer oss på alle disse kunnskapskildene sikrer vi oss et godt beslutningsgrunnlag og vi kan da si at vi utøver kunnskapsbasert praksis. 

Vil du lære mer? Se filmen: Hva er kunnskapsbasert praksis? fra Helsebiblioteket på Vimeo.

 

6 trinn i utøvelsen av kunnskapsbasert praksis

Å jobbe etter prinsippene for kunnskapsbasert praksis ser ofte slik ut:

  1. Refleksjon over egen praksis (som behandler, forsker eller beslutningstaker)
  2. Spørsmålsformulering
  3. Litteratursøk
  4. Kritisk vurdering av forskning
  5. Anvende
  6. Evaluere egen praksis

Prosessen starter gjerne med et ønske om å innføre noe nytt eller evaluere eksisterende praksis. Får barn og unge det tiltaket som med størst sannsynlighet kommer til å hjelpe dem? For å svare på dette kreves det gode spørsmål. Ulike spørsmål fordrer søk i ulike kilder. Ønsker du å finne forskning som ser på hvordan det oppleves å være deprimert må du lete etter annen type forskning enn hvis du lurer på effekten av kognitiv atferdsterapi mot angst. Så og si all forskning kan deles inn i disse kjernespørsmålene: 

Spørsmål

Kunnskap

Foretrukket studiedesign

Hvor mange har et helseproblem?

Prevalens – forekomst

Tverrsnittstudie

Hvorfor får noen dette problemet, mens andre holder seg friske?

Årsak – etiologi

Kohortstudie
Kasus-kontrollstudie

Hvordan kan vi avgjøre om noen har dette problemet?

Diagnostikk

Tverrsnittstudie (med en referansestandard)

Hva kan vi gjøre for å forebygge eller behandle problemet?

Effekt av tiltak

Randomisert kontrollert studie (RCT)

Hvordan går det med den som har problemet?

Prognose – sykdomsforløp

Kohortstudie

Hvordan oppleves det? Hva er det som gjør at det virker?

Erfaringer og holdninger

Kvalitative metoder


I IN SUM finner du kun systematiske oversikter som ser på effekt av forebygging- og behandlingstiltak. Alle kjernespørsmålene er viktige og i en klinisk hverdag vil det være behov for å søke etter oppsummert forskning på de andre kjernespørsmålene også. Først når du har formulert tydelige spørsmål er du klar for å søke etter forskningsbasert kunnskap.

Neste steg er å kritisk vurdere forskningen du finner. Nettkurset vi lenker til nederst på siden er en god ressurs hvis du ønsker å lære mer om kvalitetsvurdering av studier. Deretter anvender du den forskningsbaserte kunnskapen sammen med din yrkeserfaring og brukerens ønsker og preferanser. Deretter evaluerer du om du har oppnådd ønsket effekt.


Vil du lære mer? Se filmen: Trinnene i kunnskapsbasert praksis fra Helsebiblioteket på Vimeo.

  

Hva er en systematisk oversikt? Og hva bruker jeg den til?

En systematisk oversikt samler, vurderer og sammenstiller alle studier på en gitt problemstilling. En systematisk oversikt gir deg derfor raskt oversikt og innblikk i hva som er gjort av forskning på et tema, tiltak eller populasjon.

Denne typen forskningsrapporter kan ofte også kalles kunnskapsoppsummeringer, kunnskapsoversikter, forskningsoversikt, reviewer eller litteraturoversikter. En systematisk oversikt kjennetegnes ved at den bruker en gjennomsiktig og etterprøvbar metode og arbeidet starter ofte med å definere et klart spørsmål med forhåndsdefinerte kriterier og utfallsmål. Les mer om våre krav til systematiske oversikter her.

I gode systematiske oversikter får du følgende informasjon:

  • En oversikt over hvor mange studier som er gjort på temaet
  • En grundig beskrivelse av hvem som var med i studiene
  • En grundig beskrivelse av tiltaket som er evaluert
  • I hvilke land studiene er gjort
  • Hvordan kvaliteten er på studiene
  • En beregning av overordnet nytte og ulempe av tiltaket

En systematisk oversikt kan brukes som støtte i valg av tiltak (kunnskapsgrunnlag), for å holde seg faglig oppdatert på forskningen på et spesifikt tema, tiltak eller populasjon, for å få oversikt over eksisterende studier før man setter i gang nye og for å avdekke kunnskapshull. 

Ikke alle systematiske oversikter er av like god kvalitet. Det er derfor viktig at du gjør en kvalitetsvurdering av oversikten. Omtrent 70 % av oversiktene i IN SUM er kvalitetsvurdert (kan bestilles via knappen «få tilsendt kvalitetsvurdering på e-post» i referanseoppslaget). Skal du derimot kvalitetsvurdere oversikten selv anbefaler vi å bruke sjekklistene utviklet av Folkehelseinstituttet eller AMSTAR.

 

Kunne du tenke deg å lære mer om systematiske oversikter og kunnskapsbasert praksis anbefaler vi dette e-læringskurset. 

 

 

23.09.2019  

kunnskapsbasert-praksis
Modellen viser alle komponentene som inngår i utøvelsen av kunnskapsbasert praksis

 

 

 

Ja Nei

Så bra! Din tilbakemelding er registrert.

Send