Effekter av gruppetiltak for barn og unge som opplever samlivsbrudd

Innledning Barn og unge som opplever samlivsbrudd har generelt sett en økt risiko for emosjonelle og atferdsmessige tilpasningsproblemer. Den gjennomsnittlige forskjellen i risiko for disse barna og barn fra intakte familier er ikke stor, men det kan være store individuelle forskjeller. For å hjelpe og støtte barn og unge i samlivsbrudd gjennom en emosjonell krise og å tilpasse seg alle de praktiske konsekvensene som følger av samlivs‐ brudd, er det utviklet forebyggende programmer i form av gruppetiltak for de som ønsker å delta. Vårt formål i denne systematiske oversikten var å oppsummere effekter av gruppetiltak for barn og unge som opplever eller har opplevd samlivsbrudd i familien. Vi undersøkte effekter på psykososiale utfall, inkludert atferdsmessige utfall, og fysiologiske utfall. Metode Vi søkte etter primærstudier i relevante databaser. Søket ble avsluttet i oktober 2015. To personer gikk uavhengig av hverandre gjennom referanselisten fra litteratursøket og valgte på bakgrunn av tittel og sammendrag de publikasjonene som virket relevante. Potensielt relevante publikasjoner ble bestilt i fulltekst og vurdert for inklusjon på bak‐ grunn av inklusjonskriteriene. De samme to personene vurderte de inkluderte studiene for risiko for skjevheter i resultatene for hvert utfall ved hjelp av en anerkjent sjekkliste. For å bedømme muligheten for å gjøre meta‐analyser vurderte vi heterogeniteten i materialet ved å se på populasjon, tiltak, utfall og design. Spesielt formatet for presentasjonen av resultatene og studiedesign satte begrensninger. Vi gjorde derfor en deskriptiv analyse med presentasjon av studiene og sammenstilling av dem i tabeller med resultater og kvalitetsvurderinger av dokumentasjonen. Kvaliteten på dokumentasjonen ble vurdert av én person ved hjelp av GRADE og deretter kontrollert av en annen. Resultat Vi inkluderte 21 studier: 10 randomiserte kontrollerte forsøk og 11 observasjonsstudier. Flesteparten av studiene stammet fra USA og ble utført på 80‐ og 90‐tallet. Risikoen for skjevheter i resultatene vurderte vi stort sett som uklar i de randomiserte studiene og som høy i observasjonsstudiene. Gjennomgående fellestrekk ved tiltakene var at de var kortvarige, mellom 6 og 16 uker, besto av regelmessige møter og benyttet hovedsakelig psykoedukative metoder med vekt på undervisning, støtte og bruk av øvelser i problemløsning som trening på mestring. Alle studiene sammenlignet tiltaket med intet tiltak. Alle studiene inkluderte barn i grunnskole‐/ungdomsskole‐alder, to studier inkluderte også barnehagebarn. Gruppeledere kunne være skolerådgivere, psykologer eller sosionomer. Mange utfall ble målt, ofte med forskjellige verktøy. Vi måtte derfor gjøre et utvalg og valgte da utfall som tilfredsstilte våre inklusjonskriterier og som fortrinnsvis var målt i to eller flere studier. Ni studier målte hvordan barna oppfattet eget selvbilde etter tiltaket, fire målte barnas oppfatninger om foreldrenes samlivsbrudd, seks målte angstsymptomer og fem målte depresjonssymptomer, tre studier målte tilpasning til samlivsbrudd‐situasjonen og fire studier målte holdninger til samlivsbruddet. Foreldre rapporterte hvordan de opplevde barnets sosiale relasjoner, følelser og problemløsningsferdigheter (fire studier), grad av atferdsproblemer og emosjonell fungering (fire studier). Lærere rapporterte hvordan de bedømte elevenes kompetanse (seks studier) og problematferd (åtte studier). To studier rapporterte skolefravær og faglige karakterer. Resultatene for de fleste utfallene var varierende og inkonsistente på tvers av studiene. Dokumentasjonen støtter imidlertid at barn som mottar gruppetiltaket kan oppleve færre angstsymptomer og bedre tilpasning til forhold knyttet til samlivsbruddet. Det er dessuten mulig at foreldrene kan vurdere barnas sosiale atferd, problemløsningsferdig‐ heter og grad av negative følelser som forbedret og at lærere vil kunne vurdere barnas fungering i skolesammenheng på noen områder som forbedret. Diskusjon Dokumentasjonen er preget av studier med få deltagere, uklar eller høy risiko for systematiske skjevheter i resultatene, og varierende funn studiene imellom. Etter en helhetlig vurdering fant vi at vi kunne trekke konklusjoner bare for noen utfall. Når resultatene er inkonsistente og dokumentasjonen vurderes som av lav eller svært lav kvalitet, blir det vanskelig å si noe sikkert. Det er da bare videre forskning som kan gi sikrere svar. Konklusjon Barn i samlivsbrudd som deltar i forebyggende gruppetiltak sammenlignet med intet tiltak opplever muligens færre angstsymptomer og en forbedret tilpasning til situasjonen rundt samlivsbruddet. Det er imidlertid usikkert om gruppetiltak påvirker barns selvbilde, depresjonssymptomer eller om det endrer oppfatninger og holdninger til samlivsbruddet. Gruppetiltak kan muligens føre til at foreldrene oppfatter barnas sosiale atferd, problemløsningsferdigheter og hvilke følelser de har i forbindelse med samlivsbruddet som forbedret. Det er imidlertid usikkert om foreldre oppfatter barnas grad av atferdsproblemer og emosjonell fungering som forbedret. Lærere kan muligens synes at barna fungerer bedre på noen områder i skolesammenheng. Det er derimot usikkert om gruppetiltak fører til at lærere oppfatter barnas grad av problematferd, skolefravær og faglige prestasjoner som forbedret.