Effekten av antipsykotika ved førstegangspsykose:en systematisk oversikt

Innledning Betegnelsen psykose eller psykotisk episode er en beskrivelse av en psykisk tilstand hvor personen har vanskeligheter med å skille mellom hva som er virkelig eller ikke. Antipsykotika benyttes i dag som den fremste behandlingen av psykose, inkludert førstegangspsykose. Studier som omhandler bruk av antipsykotika, er i hovedsak utført på personer med flere tidligere psykoser og ikke personer med førstegangspsykose. Langtidsbehandling med antipsykotika for personer med førstegangspsykoser er vanlig, men både langtids- og korttidseffektene for denne gruppen er uavklarte. Personer med førstegangspsykose er ofte yngre, har ikke mottatt behandling tidligere og kan være mer utsatt for bivirkninger av medikamentell behandling. Det stilles derfor spørsmål ved om det finnes andre og bedre behandlingsmuligheter enn med antipsykotika. Hensikt Hensikten med denne systematiske oversikten var å undersøke effekten av antipsykotika sammenlignet med placebo eller ikke-medikamentelle tiltak hos personer med førstegangspsykose. Metode Vi har utarbeidet en systematisk oversikt ved hjelp av fremgangsmåter som beskrevet i Folkehelseinstituttets metodebok for oppsummert forskning og i en fagfellevurdert prosjektplan. For å identifisere relevante studier søkte en bibliotekar seks internasjonale litteraturdatabaser, slik som MEDLINE, EMBASE og PsycINFO, i juni 2021. Vi brukte også «knowledge graph» i MAG (Microsoft Academic Graph) til å identifisere ytterligere relevante studier. Vi sjekket referanselistene til alle studier som ble lest i fulltekst, samt studier som hadde tilgrensende tematikk. Vi inkluderte randomiserte kontrollerte studier som undersøkte effekten av antipsykotika sammenlignet med placebo eller ikke-medikamentelle tiltak hos personer med førstegangspsykose. Relevante utfall var: Psykosesymptomer målt med overordnede kartleggingsverktøy slik som Positive and Negative Syndrome Scale (PANSS) eller Brief Psychiatric Rating Scale (BPRS) Tilbakefall målt slik studieforfatterne definerte det eller som forverring av psykisk tilstand som krevde behandling. Funksjonsendring i sosiale relasjoner eller arbeid/utdanning To medarbeidere valgte uavhengig av hverandre ut relevante studier og vurderte deretter risiko for systematiske skjevheter i de inkluderte studiene. Dette ble gjort ved bruk av sjekklisten Cochrane risk of bias tool 2.0 (RoB 2). Videre hentet to medarbeidere ut relevant data og oppsummerte resultatene i tekst og tabeller. Vi beregnet effektestimater for relevante utfall rapportert i de inkluderte studiene og utførte en meta-analyse på tvers av to studier. Vi beskrev majoriteten av resultatene fra hver enkelt studie for seg, da det ikke var mulig å sammenstille dem i metaanalyser. Vi vurderte tillit til resultatene ved hjelp av GRADE-tilnærmingen (Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation). Resultater Litteratursøket resulterte i 4283 referanser (etter dublettkontroll) pluss 802 referanser identifisert via MAG. Vi inkluderte tre RCTer i denne systematiske oversikten, én fra Australia og to fra Storbritannia. Studiene var publisert i henholdvis 2018 og 2020. Alle studiene sammenlignet antipsykotika med kognitiv atferdsterapi eller andre psykososiale tiltak, hvor to studier inkluderte en tredje sammenligningsgruppe med kombinasjonstiltak. Studiene hadde relativt få deltakere (<100) som i hovedsak var ungdom eller unge voksne. Alle deltakerne mottok «tidlige intervensjoner for psykose» enten som en del av barne- og ungdomspsykiatrien eller spesialisert psykisk helsetjeneste, intervensjonen fant derfor sted i disse settingene. Studiene målte psykosesymptomer og sosial fungering, i tillegg til andre utfall som ikke var relevant for vår problemstilling. Ingen av studiene målte tilbakefall.