Effekt av tiltak rettet mot innsatte foreldre og deres barn

Effekt av tiltak rettet mot innsatte foreldre og deres barn

Authors
Nilsen, W. Johansen, S. Blaasvær, N. Hammerstrøm, K. T. Berg, R.
Year
2015
Journal
Folkehelseinstituttet
Volume
Pages
Bakgrunn Mer enn halvparten av personene som sitter i fengsel i Norge har barn. Barn og unge med foreldre i fengsel kan ha økt risiko for dårlig psykisk helse og senere kriminell atferd. Disse emosjonelle og atferdsmessige problemene kan være forårsaket av faktorer knyttet til fengslingen i seg selv, for eksempel separasjonstraumer, stigmatisering og endringer i omsorg for barnet. I tillegg kan disse barna være utsatt for risikofaktorer for å utvikle problemer også før selve fengslingen, gjennom for eksempel lav utdannelse og mye konflikt innad i familien. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fikk i oppdrag av Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) å oppsummere tilgjengelig forskning om effekt av tiltak for å forebygge negative utfall for barn og unge med innsatte foreldre. Dette er viktig for å styrke mulighetene for å sette inn effektive tiltak for denne gruppen. Vi har oppsummert kvantitative effektstudier for å besvare følgende spørsmål: 1) Hvilken effekt har tiltak rettet mot foreldre i fengsel på å forebygge problemer hos barna og/eller forbedre foreldrenes holdninger og atferd i rollen som forelder? 2) Hvilken effekt har tiltak rettet mot barn med minst én forelder i fengsel på å forebygge problemer hos barna? Metode Vi utførte et systematisk litteratursøk i relevante databaser med et avsluttende søk i februar 2013. I tillegg søkte vi i Google, referanselister og kontaktet fagpersoner. To personer gjennomgikk uavhengig av hverandre titler og sammendrag og deretter alle potensielt relevante artikler i fulltekst med følgende inklusjonskriterier: Populasjon: Foreldre eller barn (0 til 18 år) i familier med minst én innsatt forelder. Intervensjon: Foreldreveiledningstiltak og alle typer tiltak rettet mot barn med minst én forelder i fengsel. Kontroll: Ingen tiltak, venteliste og andre tiltak. Utfall: Alle typer utfall på foreldrene, familien og barna. Studiedesign: Alle studier med kontrollerte design. De inkluderte studiene ble kvalitetsvurdert av to personer uavhengig av hverandre. Kvaliteten på den samlede dokumentasjonen for hvert utfallsmål ble også vurdert. Prosjektleder hentet ut informasjon fra de inkluderte studiene og en av medforfatterne dobbeltsjekket dette. Vi oppsummerte resultatene i henhold til kriteriene i Kunnskapssenterets metodehåndbok. Resultat og diskusjon Totalt 22 studier fra 19 publikasjoner møtte inklusjonskriteriene. Studiene var utgitt i tidsrommet 1999-2011 og hadde til sammen 2500 deltakere. Alle studiene var utført i USA. I 14 av studiene var tiltaket rettet mot mødre, i seks studier var tiltaket rettet mot fedre og én studie evaluerte tiltak rettet mot både mødre og fedre. Kun én studie så på tiltak rettet mot barn (støttegrupper for barn med foreldre i fengsel). Studiedesignene i de inkluderte studiene var randomiserte kontrollerte studier (n=5) og ikke-randomiserte kontrollerte studier (n=17). De inkluderte studiene undersøkte effekt av tre typer tiltak: 1) Foreldreveiledning: kurs som handlet om oppdragelsesteknikker, kommunikasjons- og problemløsningsstrategier, kunnskap om barns utvikling og strategier for å håndtere separasjonen med barnet. I noen tilfeller bestod foreldreveiledning også av leketerapi som innebar samspill med barnet der foreldrene lekte med barnet og i tillegg fikk oppfølging og veiledning fra en terapeut. 2) Mødre-barn hjem («Prison Nursery»): familiehus for innsatte mødre med nyfødte barn. Tiltaket innebar at kvinner bodde med barnet på mødre-barn hjem etter fødselen. De mottok i noen tilfeller også tilbud om veiledning angående relevante temaer for mødre (f.eks. ernæring og amming), familieplanlegging, jobb og rus. 3) Støttegrupper for barn: tiltak som handlet om samspillet mellom barna og hvordan de gjensidig kunne hjelpe og støtte hverandre. På bakgrunn av vår oppsummering av resultatene, og vurdering av kvaliteten på kunnskapsgrunnlaget, trekker vi følgende konklusjoner: • Det er usikkert om foreldreveiledning har effekt på innsatte foreldres holdninger til- og atferd i rollen som forelder, og emosjonelle og atferdsmessige problemer hos barn med mor/far i fengsel. Kvaliteten på dokumentasjonen er vurdert til å være svært lav. • Det er usikkert om mødre-barn hjem har effekt på innsatte mødres holdninger til- og atferd i rollen som mor, og emosjonelle og atferdsmessige problemer hos barn med mor i fengsel. Kvaliteten på dokumentasjonen er vurdert til å være svært lav. • Det er usikkert om støttegrupper for barn kan redusere emosjonelle og atferdsmessige problemer hos barn med mor/far i fengsel. Kvaliteten på dokumentasjonen er vurdert til å være svært lav. De fleste av utfallsmålene angikk effekt av tiltakene på foreldrene. Kun fire av de 21 inkluderte studiene som undersøkte effekt av foreldreveiledning og mødre-barn hjem undersøkte effekt på barna. Imidlertid er det verdt å merke seg noen positive resultater: Enkeltstudier viste at mødre som fikk foreldreveiledning viste signifikant økning i kunnskap om oppdragelse, empati, aksept for barnet og mindre stress i forbindelse med besøk av barnet. I tillegg viste barna redusert problematferd. Fedre som fikk foreldreveiledning viste signifikant hyppigere kontakt med barna og redusert risiko for kriminelt tilbakefall. Flere av mødrene som hadde bodd på mødrebarn hjem var barnets omsorgsperson etter endt tiltak sammenlignet med kontrollmødrene. Det er usikkerhet knyttet til effekten av både foreldreveiledningstiltak for innsatte foreldre, mødre-barn-hjem og støttegrupper for barn med foreldre i fengsel. Denne usikkerheten skyldes at primærstudiene er små (få deltakere) og at de har risiko for systematiske skjevheter. Alle utfallene ble vurdert til å ha svært lav evidenskvalitet. Det er overraskende få kontrollerte studier som har evaluert tiltak for familier med mor/far i fengsel, med tanke på det høye antallet barn med foreldre i fengsel (særlig i USA) og dokumentasjonen om at disse barna er særlig sårbare for psykososiale og helsemessige vansker. Mangelen på effekstudier innenfor dette området må ses i lys av de forskningsetiske krav som stilles til å gjennomføre studier med sårbare grupper og at innsatte foreldre og deres barn er en vanskelig gruppe å gjennomføre store studier på der det er høy sannsynlighet for stort frafall. Konklusjon Denne systematiske oversikten peker på et behov for mer kunnskap om effekt av tiltak for innsatte foreldre og deres barn. Spesielt mangler det forskning på effekt av tiltak rettet mot barn. Kun én av de inkluderte studiene evaluerte tiltak for barn. I tillegg hadde få av studiene om tiltak rettet mot foreldre undersøkt effekt på barnas helse og atferd. Det mangler også forskning på tiltak rettet mot innsatte foreldre og deres barn i en nordisk kontekst. Selv om man ikke kan trekke sikre konklusjoner om effekt av tiltakene som undersøkes i denne rapporten er det viktig å påpeke at dette ikke betyr at de ikke har effekt. Resultatene av tiltakene er for svakt dokumentert (svært lav) til at vi kan trekke konklusjoner om effekt.

Oversett med Google Translate
-
Type of intervention

Early Intervention

Treatment and Child Welfare Interventions

Topic

Parenting Skills

Children of parents with serious mental or physical illness

Development and Life Coping Skills

Self-esteem

Intervention

Psychological Treatments

Parent Guidance / Therapy

Psychosocial Treatments

Counseling/Support

Age group

Infants and Toddlers (0-2 years)

Preschool Aged Children (3-5 years)

School Aged Children (6-12 years)

Adolescents (13-18 years)

Characteristics

Norwegian Institute of Public Health

More information
Looking for more information on this topic? Click on the links below to search PsykTestBarn and Håndboka