Bakgrunn
Antall barn under seks år som mottar tiltak fra barnevernet som følge av omsorgssvikt og mishandling har vært jevnt økende i perioden 1995-2008. Dette viser en rapport finansiert av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet som har sett på omfanget av omsorgssvikt når det kommer til sped- og småbarn i Norge. I 2008 var det 8256 barn under seks år som mottok tiltak fra barnevernet. Økningen har vært størst for barn under ett år. I rapporten fremkommer det at begrunnelsene for tiltak som benyttes mest er manglende omsorgsevne, foreldrenes rusmisbruk og foreldrenes psykiske helse. Det er behov for mer kunnskap om hva som har god effekt for barn i såkalte risikofamilier.
Metode
Vi søkte etter systematiske oversikter i 13 internasjonale databaser. Søket ble avsluttet i mars 2015. To forskere gikk uavhengig av hverandre gjennom alle titler og sammendrag og aktuelle publikasjoner ble vurdert i fulltekst. Vi inkluderte alle systematiske oversikter som vi vurderte til å ha høy metodisk kvalitet og som oppfylte våre inklusjonskriterer med hensyn til populasjon, tiltak og utfall. Vi benyttet oversiktsforfatternes vurdering av risiko for systematiske skjevheter i primærstudiene. Kvaliteten på dokumentasjonen ble vurdert til enten høy kvalitet (⨁⨁⨁⨁), middels kvalitet (⨁⨁⨁◯), lav kvalitet (⨁⨁◯◯), eller svært lav kvalitet(⨁◯◯◯).
Resultat
Vi inkluderte ni systematiske oversikter av høy metodisk kvalitet. Populasjonene i oversiktene har det til felles at de på ulike måter er sårbare familier med små barn. Tiltakene som er undersøkt i de inkluderte systematiske oversiktene i denne rapporten er delvis overlappende og delvis ulike. Vi grupperte resultatene i fem kategorier i henhold til type tiltak: 1) psykologiske, psykoedukative og psykososiale tiltak (tre oversikter), 2) foreldretiltak (to oversikter), 3) hjemmebesøk (to oversikter), 4) økonomiske tiltak (en oversikt), 5) mor-barn-enheter (en oversikt). Resultater fra de fire første presenteres her. Den femte kategorien kan vi ikke si noe om da den ene oversikten vi inkluderte ikke fant noen relevante studier. Én systematisk oversikt så på effekt av psykoterapi (ulike terapiformer som har til hensikt å bedre psykisk helse hos den som mottar tiltaket) for mødre med depresjon. Forfatterne fant positiv effekt av tiltaket på psykisk helse hos både mor (Standardised Mean Difference (SMD)1 0,66, 95% konfidenintervall (KI): 0,46 – 0,84) (⨁⨁ ◯◯) og barn (SMD 0,40, 95% KI: 0,22 – 0,59) (⨁⨁◯◯), samt positiv effekt på samspill mellom mor og barn (SMD 0,35, 95% KI: 0,17 – 0,52) (⨁⨁◯◯). En annen systematisk oversikt så på effekt av både psykoterapi, psykoedukative tiltak (opplæring i sykdommen samt teknikker for å håndtere den) og psykososiale tiltak (inkluderer hele familien og fokuserer på hvordan hele familien kan håndtere situasjonen) til familier der minst en av foreldrene led av alvorlig depresjon. De fant ingen effekt av tiltakene på barnets emosjonelle helse (SMD 0,06, 95% KI: -0,2 – 0,33) (⨁⨁◯◯ ). Én systematisk oversikt så på effekt av psykoterapi for mødre og spedbarn (tiltaket gis til mor og barn sammen og fokuserer på samspill mellom mor og barn og mors evne til å se barnets signaler og møte barnets behov). Forfatterne fant en sterk positiv effekt av tiltaket på tilknytningsstil (trygg eller utrygg tilknytning til omsorgsperson) hos barnet (RR 3,30, 95% KI: 1,82 – 6,00) (⨁⨁◯◯). Én systematisk oversikt så på effekt av foreldretiltak (veiledning i foreldrerollen og hvordan samspille bedre med barnet) til familier som er i kontakt med barnevernet på grunn av mishandling/omsorgssvikt. Forfatterne fant at tiltaket har positiv effekt på foreldre-barn-relasjonen, men vi mangler effektstørrelse og konfidensintervall (⨁⨁◯◯), mens resultatene for barnets atferd og mentale helse er sprikende (⨁⨁◯ ◯). Én systematisk oversikt så på effekt av foreldretrening for foreldre med psykisk utviklingshemming. Forfatterne fant at tiltaket har positiv effekt på evne til å håndtere farlige situasjoner (MD 1,95, 95% KI: 0,46 – 3,44) (⨁⨁◯◯). De fant ingen effekt av tiltaket for utfall knyttet til helseforståelse (MD -0,7, 95% KI: -1,29 – 0,11) (⨁⨁◯◯). De fant imidlertid en effekt av tiltaket på mor-barn-samspill, men her mangler vi effektstørrelse og konfidensintervall (⨁◯◯◯). Én systematisk oversikt så på effekt av hjemmebesøk (sykepleiere eller sosalarbeidere besøker familier med små barn og gir veiledning og støtte til foreldre) hos familier som er i risiko for omsorgssvikt og misbruk av barn. Resultater for utfall som mishandling og omsorgssvikt er sprikende. Resultater for utfall som barnets atferd og barnets kognitive og språklige utvikling er også sprikende. Her mangler vi effektstørrelser og konfidensintervaller (⨁⨁◯◯). Én systematisk oversikt så på effekt av hjemmebesøk for mødre med rusmiddelproblemer. De fant at tiltaket har liten eller ingen effekt på mors rusmisbruk (RR 1,18, 95% KI: 0,96 – 1,46) (⨁⨁◯◯), på utfall knyttet til mishandling/omsorgssvikt (RR 0,36, 95% KI: 0,02 – 8,77) (⨁⨁◯◯) eller atferdsproblemer hos barnet (RR 0,46, 95% KI: 0,21 – 1,01) (⨁⨁◯◯). Én systematisk oversikt så på effekt av økonomiske tiltak til familier med lav sosioøkonomisk status. Forfatterne fant at tiltaket har liten eller ingen effekt på hvorvidt barnet utsettes for fysisk skade (OR 1,06, 95% KI: 0,82 – 1,35) (⨁⨁⨁◯). De fant 1 Se vedlegg 6 for forklaringer av statistiske begreper og andre begreper også at tiltaket har liten eller ingen effekt på positiv atferd hos barnet (OR 0,96, 95% KI: 0,79 – 1,17) (⨁⨁◯◯).
Diskusjon
På grunn av svakheter i gjennomføring av studiene, noe frafall fra studiene samt at studiene gjennomgående hadde få deltakere, har vi generelt lav tillit til dokumentasjonen. Det betyr ikke at tiltakene er uten effekt, men at datagrunnlaget er for svakt til at vi kan si noe med sikkerhet. Av spesielle forhold ved de fem kategoriene kan det trekkes frem at: • Psykologiske tiltak ser ut til å ha bedre effekt på foreldre og barns psykiske helse enn psykoedukative eller psykososiale tiltak. Psykoterapi for både mor og spedbarn ser ut til å ha en sterk positiv effekt på tilknytningsstil hos barnet, sammenlignet med standard tjenestetilbud. Når tiltaket sammenlignes med annet aktivt foreldretiltak viser dette tiltaket like god effekt. Annet aktivt foreldretiltak kan således ha like god effekt. • Foreldretiltak ser ut til å ha positiv effekt på foreldre-barn-relasjonen, men tiltakene viser blandede resultater for andre utfallsmål. Tiltakenes innhold bør muligens tilpasses den enkelte gruppe i større grad. • Hjemmebesøk ser ut til å ha liten effekt for mødre med rusmiddelproblemer. Mens det viser blandede resultater for andre grupper. Tiltaket kan muligens fungere bedre dersom det settes inn tidlig, den som leverer tiltaket er godt trenet på å møte utfordringene i de aktuelle familiene, tiltaket leveres over en viss tid og fokuserer på få elementer/utfordringer heller enn et spekter av utfordringer. • Økonomisk tiltak ser ut til å ha liten eller ingen effekt på forhold som gjelder mishandling eller atferdsproblemer hos barn. Tiltaket alene er trolig ikke nok til å endre livsbetingelsene/familieforholdene til familier med lav sosioøkonomisk status, i alle fall ikke dersom tilskuddet som gis er såpass lite at handlingsrommet i svært begrenset grad utvides. • Mor-barn-enheter kan vi ikke si noe om da oversikten inkluderte 0 studier. Studiene vi har oppsummert resultater fra her er i stor grad utført i USA, Storbritannia eller andre land med langt større fattigdom og sosioøkonomiske utfordringer enn det vi har i Norge. Kanskje vil norske familier - som lever i en velferdsstat - i større grad enn familier i USA kunne nyttegjøre seg enkelte tiltak fordi mengden stress knyttet til sosioøkonomiske utfordringer osv. i familiene kan være mindre.
Konklusjon
Vi fant ni systematiske oversikter av høy metodisk kvalitet som tilfredsstilte våre inklusjonskriterier. Tiltakene grupperte vi i fem kategorier. Av disse viste tre hovedkategorier av tiltak muligens effekt på minst ett utfallsmål: Psykologiske, psykoedukative og psykososiale tiltak, foreldretiltak og hjemmebesøk. Det ble ikke rapportert om negative utfall. Små økonomiske tilskudd har trolig liten eller ingen effekt. Oversikten som så på mor-barn-enheter fant ingen studier å inkludere i oversikten, så for denne typen tiltak kan vi ikke trekke noen konklusjoner.
Oversett med Google Translate
